Hva gjør vi når matjorda blir ødelagt?

Matjorda vår forsvinner raskere enn den bygges opp. Topplagene i jorda, som er avgjørende for matproduksjon og økosystemer, tar tusenvis av år å danne, men ødelegges på få tiår.

I denne teksten dykker vi dypere inn i hva matjord egentelig er og hvorfor den er så viktig å bevare.

Toppjord - hva er det og hvorfor er det så viktig?

Toppjord er det øverste laget av jorda. Under toppjorda finner du lag på lag med jord som er bygget opp over tusenvis av år. I toppjorda finner vi et rikt mikroliv og et mylder av organisk materiale, og det er i dette økosystemet planter får næring og mulighet til å vokse. Det er denne jorda vi er avhengige av for å kunne dyrke mat.

En sunn og motstandsdyktig toppjord, på lik linje med alle andre økosystem, kjennetegnes av biodiversitet. Denne variasjonen er viktig for at økosystemet skal tåle ulike påkjenninger, slik som klimaendringer. En sunn toppjord fører til sunn plantevekst og matproduksjon til oss mennesker.

Jorda er en ikke-fornybar ressurs. Dette vil si at vi i praksis ikke kan reversere tap og degradering innen menneskelig livsspenn.

33% av jordas matjord er allerede i dårlig stand, og det er spådd at hele 90% av matjorden vil være degradert innen 2050*.

Fra gammeldags → Industrielt jordbruk

Før den industrielle revolusjonen var jordbruket mer sirkulært og lokalt og i mindre skala, man dyrket det man trengte. Etter den industrielle revolusjonen har jordbruket gått over til intensiv drift med et fokus på å hente ut mest mulig, raskest mulig. Det blir brukt tunge maskiner, det dyrkes lite av ulike sorter og det benyttes kunstig gjødsel. Dette får konsekvenser for jordstruktur og mikrolivet i jorda.

Når det benyttes kunstgjødsel i jordbruket, brukes det sammensetninger som frigjør næring svært raskt og i høye nivåer, mer enn det plantene trenger og mikrolivet klarer å bearbeide. Noe blir igjen i jorda, og noe vaskes ut i andre økosystemer og skaper videre ubalanse. Resultatet av overgjødsling blir skadet jordhelse, lavere biodiversitet og forurensede vassdrag. Et eksempel på dette er Oslofjorden, der vi ser at høye nivåer av mineraler renner ut fra lokale gårder og skaper forurensning i vannet.

Vi i Woolero ønsker å gjøre vår bit, og til dette benytter vi ull.

Vi tror ulla kan være vårt lille bidrag, i en stor, kompleks og viktig utfordring. Ull inneholder en naturlig og organisk NPK-profil. Dette er en sammensetning av stoffene nitrogen, fosfor og kalium. Ulla har også særlig lavt innhold av fosfor, et stoff som kan bli skadelig for jorda dersom det hoper seg opp for høye nivåer.

Ull har en unik og kompleks fiberstruktur. I motsetning til kunstig gjødsel som frigjører næringsstoffer raskt, blir næringsstoffene i ulla sakte sluppet ut ettersom strukturene brytes ned av mikroliv i jorda. Plantene får det de trenger, når de trenger det og mikrolivet stimuleres i større grad.

Sakte tilgang på næring gjør at man sjeldnere trenger å gjødsle og minsker risikoen for avrenning og forurensning. Strukturen skaper dessuten luft i en jord som har godt av å puste, som gir gode forhold for mikroorganismer og mark.

Det er finnes med andre ord løsninger for hvordan vi kan skape enn sunn matjord. Nå handler det bare om å ta det i bruk!

*(FAO and ITPS, 2015; IPBES, 2018).